Vi påstår at svaret er ja! Spesielt på sva, vertikale og svakt overhengende vegger er god balanse essensielt for å ikke falle og spare krefter når du klatrer. Bare tenk hvor mye ekstra krefter du bruker for å holde deg fast når du mister balansen på dårlige grep, eller hvor slitsomt det er å klatre ruter der du alltid blir presset ut av balanse – som når du klatrer layback.
Hvordan skal vi så beskrive balanse? I idrettslæren sier vi at en utøver er i balanse hvis tyngdepunktet er sentrert i støtteflaten. Tyngdepunktet er der vekten av kroppen sentreres, oftest er dette rett under navlen. Støtteflaten er flaten mellom de punktene som berører bakken, altså flaten mellom bena. Hvis du står på bakken og har bena plassert på hver side av resten av kroppen, står du trygt og godt, fordi tyngdepunktet er sentrert i støtteflaten. Hvis du derimot har tyngdepunktet utenfor støtteflaten, er du i ubalanse. Bare tenk på hva som skjer hvis du står med samlede ben og flytter kroppen mot en av sidene – du mister balansen. En større støtteflate gir økt bevegelsesrom uten at du mister balansen. Hvor godt feste de ulike kontaktpunktene har, vil også øke bevegelsesmulighetene. Det er lettere å oppnå god balanse i utfordrende posisjoner når man står på asfalt enn på is.
Er det så det samme som gjelder for balanse i klatring? Svaret er både ja og nei. På samme måte som i annen idrett, er klatreren i balanse når tyngdepunktet er innenfor støtteflaten. Støtteflaten for klatreren er kontaktpunktene i veggen. Det er altså ikke bare bena, men også hendene, som til sammen utgjør støtteflaten. Jo mer sentrert tyngdepunktet er i støtteflaten, desto mer stabil er balansen i veggen. Ved å etterstrebe å ha fire punkter i veggen (to hender og to føtter)før en bevegelse starter og tre punkter når bevegelsen utføres, vil man lettere kunne sentrere tyngdepunktet i støtteflaten. I praksis vil dette si at hvis man skal flytte en hånd, bør den andre hånden og begge føttene ha gode grep i veggen. Bedre grep og en bredere posisjon (altså brede hånd og/eller fotplasseringer) vil også øke bevegelsesmulighetene. Ved klatring på gode og positive tak kan du lene deg mer ut fra veggen og til siden. Altså kan du kompensere for dårlig balanse med bedre grep, men dette er ikke mulig med mindre og mer negative grep. Som en generell regel bør du uansett lene deg inntil veggen og innunder takene såfremt dette er mulig med de fottakene du har til rådighet. Ved å senke kroppen innunder grepene vil du avlaste armene og gi kroppen en bedre vinkel i forhold til grepene.
Hvordan skal du så trene for å bedre balansen? Her kommer en presentasjon av de øvelsene vi synes er best:
Etabler deg på to, ikke altfor gode, grep i buldreveggen eller nederst på tauveggen, og bruk to fottak som er plassert litt bredere enn de to håndtakene. Dette bør være en vertikal eller svakt overhengende vegg. Du skal så bevege høyre hånd til et grep oppe til høyre, før du flytter høyre hånd ned igjen til starttaket og beveger venstre hånd til et grep opp til venstre. Før du beveger hånden skal du bevege kroppen fra side til side og lete etter best mulig balanse for å bevege hånden. Start med store bevegelser og gjør dem gradvis mindre når du begynner å finne balansepunktet. Bli vant til å føle på kroppen når du er i balanse.Dette er en viktig egenskap du har behov for hele klatrekarrieren. Selv erfarne klatrere er avhengig av dette hver gang de utfordres på et teknisk krevende flytt på små tak. Det ser kanskje ut som om de «bare» klatrer, men selv de er nødt til å føle på kroppen hva som er rett for dem.
Når du matcher et grep er du avhengig av å finne rett kroppsposisjon, så du er i balanse når du gjør matchen.Spesielt hvis det er et litt slapt grep du skal matche. Du vil også være avhengig av å senke kroppen, så du får en bedre vinkel i forhold til grepet. I denne øvelsen skal du derfor klatre ruter du har margin på og match alle grep det er mulig å matche på din vei oppover. Når du har gått flere ruter med å matche alle grep kan du begynne å leke med hardere ruter og finne ut av hvilke grep det er naturlig å matche. Ofte er det hensiktsmessig å matche et grep hvis du skal gjøre lange flytt fra det og hvis grepet er stort nok til at det er plass til begge hendene. Det kan også være smart å matche for å kunne sette bena høyt, men klatring er en idrett med mange unntak, så her må du føle deg frem.
På trening sier vi ofte «NOMATCHING!». Dette gjør vi for å trene trekkestyrke og bli fysisk bedre rustet til å gå lange tunge flytt. Dette er vel og bra, men husk at matching ofte er kraftbesparende, og at det er en teknikk du bør trene på og bruke ved behov.
Det å finne gode hvileposisjoner på en rute er en fin øvelse for å trene balanse. Skal du klare å hvile må du senke kroppen, få mest mulig vekt på bena og ikke minst, stå i balanse. Gjør du ikke det må du bruke unødvendig mye krefter for å holde deg fast i veggen og du vil ikke klare å hvile. Vi foreslår at du prøver å klatre vertikale ruter 2–3 grader under ditt maksnivå, og prøver å finne 5 hviler der du kan stå i 20–30 sekunder. Det er viktig at du kan puste rolig, riste litt på hendene og kalke opp, hvis du har behov for det.
For å trene balanse er det en fordel å unngå pinchegrepet. Vi pleier å kalle pinchegrepet for en«teknikk-killer» ettersom det i mange tilfeller fjerner behovet for god teknikk, så lenge du er sterk nok til å pinche grepet. Ved å pinche kan du lene deg ut fra veggen og bruke kraft i fingre og armer til å trekke deg inn. Dette lar deg klatre uten korrekt posisjonering av kroppen. La oss bruke et pinchbart sidetak som eksempel: Hvis du pincher grepet vil du kunne slippe kroppen utfra veggen. Hadde du derimot holdt grepet med åpen hånd ville du vært avhengig av å posisjonere kroppen helt til siden, inn mot veggen, for å holde deg fast.
Start med å gå buldere eller ruter du har gått før, gå så disse på nytt uten å pinche. Etterhvert kan du også prøve å gå nye ruter på denne måten.
Ved å legge begrensinger på hvordan du holder grepene får du automatisk mer vekt på bena. Et grep som kjennes godt kan føre til at du trekker deg unødvendig mye opp på armene og slurver med de små detaljene som kan avgjøre om du er i balanse eller ikke. Ved å bruke kun to eller tre fingre på grepet er sjansen mye mindre for at du begår denne feilen. Øvelsen bør gjennomføres på sva eller vertikale vegger, slik at belastningen på fingrene ikke blir for stor.
For å gjøre ting enda vanskeligere kan du prøve å gå enkelte buldere med kun én hånd. Her er det viktig at du velger vertikale vegger eller sva, og buldere med ganske store grep til føttene. Ved å bruke tid på å finne god balanse før du beveger hånden, kan du klatre på denne måten med full kontroll.
Som en siste utfordring kan du prøve å gå buldere uten hender. Her må du finne buldere på svavegger med store grep eller volum å stå på. Start med å bruke alle fottak før du går over til å prøve enkeltbuldere. Det er en fordel med små fotflytt, for å unngå at du mister balansen.
.svg){kind=logo}