DSC04064.JPG

Teknikk

Klatring er definert som en teknisk styrkeidrett. Teknikk er med andre ord et av de viktigste elementene å trene, men det vil for mange også være det vanskeligste. Hva er så teknikk, og – kanskje viktigere – hva er god teknikk? Hvis man ser et barn som aldri har beveget seg i veggen før, vil det ha en intuitiv forståelse for balanse i veggen. Dette er et eksempel på god teknikk. På samme måte ser vi ofte at ferske klatrere som har et godt fysisk grunnlag, har en tendens til å bruke mye kraft fra armene for å komme seg opp veggen. Dette er et eksempel på dårlig teknikk. Teknikk har altså med balanse og kraftbesparende klatring å gjøre. Men er dette alt, og er det et universelt svar på hva som er god teknikk? Vi vil argumentere for at det er en del grunnleggende bevegelser og posisjoner som er universelle. Samtidig vil fysiske og mentale forutsetninger gi rom for stor variasjon i hvordan de ulike teknikkene benyttes. I dette kapitlet presenteres grepsposisjoner, fotarbeid, fundamenter og spesifikke teknikker. Videre ser vi på hvilke av disse som passer til ulike typer klatring. Til slutt presenteres tips til teknikktrening.

bilde side 113.jpg

Fysikk

Av alle faktorene som avgjør en klatreprestasjon, er det kanskje de fysiske som får mest oppmerksomhet. Og ikke uten grunn. Etter hvert som klatringen blir vanskeligere, blir grepene dårligere, og det blir lengre mellom dem. Veggene blir brattere, og rutene, eller i det minste cruxseksjonene på rutene, blir lengre. Dette stiller stadig økte krav til fysiske faktorer som fingerstyrke, armstyrke, kroppsstyrke, utholdenhet og bevegelighet. Dette er enkeltfaktorer som er relativt enkle å trene, og som det er relativt enkelt å måle fremgang på. Hvis man ser på den tradisjonelle tredelingen i hvordan prestasjonsfaktorer i klatring vektes, kommer også de fysiske faktorene ut som hakket viktigere for prestasjon enn tekniske og mentale ferdigheter. Dette kapitlet starter med å se hva som kjennetegner «klatrekroppen». Deretter ser vi på de fysiske prestasjonsfaktorene innen styrke, utholdenhet og bevegelighet, og hvordan disse kan trenes.

mentalt 1.jpg

Mental trening

“The brain is the most important muscle in climbing” – Wolfgang Gullich, første peron til å klatre 9a

SITATET TIL GULLICH er brukt i stort sett alle artikler og bøker som omhandler mental trening for klatring. Det er ikke uten grunn: Sitatet treffer spikeren på hodet. For eksempel har du sikkert merket at du blir redd og klatrer dårligere teknisk når du beveger deg langt over bolten på ledklatring, eller hvordan mangel på selvtillit i veggen kan gjøre at du nøler og faller. I kapitlet om teknikk trakk vi frem det mentale som et viktig element for å utføre dynamiske bevegelser, og i kapitlet om fysikk la vi vekt på mentale faktorer i pumpfølelsen. Det mentale vil virke inn på alle deler av klatringen, og det er derfor like viktig årene hodet som det fysiske og det tekniske. I dette kapitlet ser vi på hvordan mentale teknikker forbedrer mentale ferdigheter, som igjen vil øke prestasjonen i veggen. Bedre mentale ferdigheter gjør at du på sikt vil være i stand til bedre å utnytte potensialet du har i deg, og dette kan utgjøre forskjellen på om du når målene dine eller ikke. Samtidig vil det også kunne gi deg mer glede av klatresporten. Ikke bare fordi du presterer bedre, men også fordi du vil ha en innstilling til sporten som gjør at du vet hvordan du skal forholde deg til opp- og nedturer.

sol.jpg

Taktikk

TAKTIKK ER VIKTIG for å prestere på en rute eller bulder, men mange av de taktiske elementene blir oversett. Det vanligste er å fokusere på hvordan ruten skal klatres – som hvordan de ulike sekvensene skal løses, med hvilket tempo du skal klatre, hvor du skal klippe fra og hvor du skal hvile. Du kan også være taktisk i hvordan du forbereder deg mentalt før du skal på veggen, og legge en plan for hvordan du skal tenke underveis. I et større perspektiv favner taktikk strategier for når du skal klatre, hvem du skal klatre med og hvor mange forsøk du skal ha. Under følger en oversikt over de ulike taktiske elementene og hvorfor de er så avgjørende for prestasjonen. Deretter følger spesifikke eksempler på hvordan du kan legge opp taktikken for å onsighte og redpointe ruter og buldere samt taktikk i forbindelse med konkurranseklatring.

bilde side 279.jpg

Generell trening og skadeforebygging

Å TRENE GRUNNLEGGENDE fysiske ferdigheter som styrke, utholdenhet ogkoordinasjon gir oss et solid fundament for den klatrespesifikke treningen og gjør at vi tåler mer trening. Likevel – vi blir gode på det vi trener på, og i hvor stor grad generell, fysisk trening direkte påvirker klatreprestasjonen, er uklart. Det er utallige eksempler på eksepsjonelt dyktige klatrere som har vært urovekkende dårlig fysisk trent, men i dag ser vi et større fokus på generell trening hos klatrere på alle nivåer, og det er vanskelig å argumentere mot at dette er en positiv utvikling. For yngre klatrere vil vi kunne legge inn mer generell trening som naturlig del av en treningsuke, og dermed sørge for at de utvikler et allsidig treningsgrunnlag og bevegelsesmønster samt tåler tyngre og mer klatrespesifikk trening etter hvert som de utvikler seg. Voksne klatrere vil også tjene på å legge inn generell trening i kombinasjon med klatreøktene, da et godt treningsgrunnlag åpner for en høyere treningsbelastning og lavere risiko for skader. Det er mange årsaker til at skader oppstår, og å kunne forebygge skader 100 prosent samtidig som du trener for å bli bedre, er utopisk. Det er likevel tiltak vi kan gjøre for å redusere risikoen for at de oppstår, og de viktigste tiltakene er styrketrening og hvordan vi styrer treningsbelastningen. I dette kapitlet ser vi på hvordan du kan trene generell styrke i et skadeforebyggende perspektiv, hvordan du kan styre treningsbelastningen og vi ser på noen av de vanligste klatrerelaterte skadene.

treningsplanlegging 1.jpg

Treningsplanlegging

EN KLATREPRESTASJON ER avhengig av mange faktorer. Dersom vi klarer å plassere disse i en treningsplan, kan vi oppleve større fremgang enn om vi kun gjør det samme hver gang vi er på trening. Ved å planlegge treningen kan vi trene både spesifikt og variert for å nå målene vi har satt oss, og samtidig ha kontroll på treningsbelastningen slik at vi ikke blir overtrent og øker risikoen for skader. I dette kapitlet ser vi på grunnleggende treningsprinsipper, periodisering av trening og hvordan vi utarbeider både langsiktige og kortsiktige treningsplaner.